Vegsystemreferanse forklart: slik leser du FV6664 S1D114 m50

Alle som jobber på eller med norsk veg møter den før eller siden: en kode som FV6664 S1D114 m50 i en arbeidsordre, et avviksskjema eller en eksport fra NVDB. Den ser kryptisk ut, men den er presis. Når du vet hvordan den er bygget opp, kan du lese nøyaktig hvor på vegnettet noe ligger.

De fem delene i en vegsystemreferanse

Eksemplene i denne artikkelen er hentet fra NVDB API Les i september 2026, for punkter i Trondheim kommune. Ta FV6664 S1D114 m50:

1. F – vegkategori. Hvem som er vegeier: E (europaveg), R (riksveg), F (fylkesveg), K (kommunal veg), P (privat veg) eller S (skogsveg).
2. V – fase. Hvor i livsløpet vegen er: V (eksisterende), A (under bygging), P (planlagt) eller F (fiktiv). Nesten alt du møter i drift og forvaltning har fase V.
3. 6664 – vegnummer. Nummeret på vegen innenfor kategorien.
4. S1D114 – strekning og delstrekning. Vegen er delt i strekninger, og hver strekning i delstrekninger. Her er det strekning 1, delstrekning 114.
5. m50 – meter. Posisjonen, målt i meter fra starten av delstrekningen.

Det mange ikke vet: «FV» er ikke en forkortelse for «fylkesveg». Det er to koder – kategori og fase – skrevet sammen. Derfor heter en eksisterende kommunal veg KV og en privat veg PV.

Kryss og rundkjøringer: KD og SD

Ligger punktet i et kryssystem, får referansen et tillegg. Et oppslag i Trondheim ga KV3860 S1D10 m43 KD1 m4: kommunal veg 3860, strekning 1, delstrekning 10, 43 meter inn – og samtidig kryssdel 1, 4 meter inn i kryssdelen. Sideanlegg, som rasteplasser, har tilsvarende et eget tillegg (SD).

Hvorfor den gamle vegreferansen ble erstattet

Før regionreformen var vegreferansen knyttet til fylke og kommune. Da fylker og kommuner ble slått sammen, ville referansene endret seg selv om vegen lå der den lå. Statens vegvesen innførte derfor vegsystemreferansen, som er uavhengig av administrative grenser. Samtidig ble nummereringen endret:

• Europa-, riks- og fylkesveger fikk nummer som er unike for hele landet.
• Riksveger og de viktigste fylkesvegene fikk nummer fra 1 til 999. Øvrige fylkesveger fikk nummer over 1000.
• Kommunale, private og skogsveger fikk nummer som er unike innenfor kommunen.

Endringene ble innført gradvis, og de siste var på plass i juni 2021. Har dere eldre rapporter, skilt eller kontraktsdokumenter, kan de derfor bruke andre nummer enn NVDB gjør i dag.

Fire feil vi ser ofte

1. Å lese meter som avstand fra vegens start. Meter gjelder delstrekningen. m50 på D114 og m50 på D1 ligger langt fra hverandre.
2. Å anta at kommunale vegnummer er unike i landet. KV3860 i Trondheim og KV3860 i en annen kommune er to forskjellige veger. Oppgi alltid kommune sammen med kommunal, privat og skogsveg.
3. Å blande gammel og ny referanse. Et vegnummer fra et dokument før 2020 kan peke på en annen veg i dag.
4. Å skrive av referansen for hånd. Én feil siffer i delstrekningen flytter punktet. Hent referansen fra posisjonen i stedet for å taste den inn.

Referansen er for mennesker – stedfestingen er for systemer

Vegsystemreferansen er laget for å kunne leses og rapporteres. Under panseret stedfester NVDB objekter på vegnettet med en relativ posisjon på en veglenkesekvens, for eksempel 0.06525981@41936. Når dere registrerer vegobjekter, er det stedfestingen som må stemme. En god registreringsklient viser begge deler og lar deg kontrollere at objektet havnet på riktig veglenke før innsending.

Slik slipper du å regne selv

I felt viser Vegvisir vegsystemreferansen fortløpende og stempler bilder med referanse, koordinat og tidspunkt. På kontoret kan du filtrere vegobjekter på vegreferanse i Vegkart, og i Brage registrerer og stedfester du objekter i kartet før du sender dem til NVDB. Vil du vite mer om databasen bak, les Hva er NVDB?

Spørsmål og svar