En norsk vegforvalter har mer åpne data om vegnettet sitt enn de fleste andre fagområder i offentlig sektor. Nasjonal vegdatabank har over 400 objekttyper. Trafikkdata-API-et leverer time for time. Geonorge og Vegkart viser geometrien. Statens vegvesens dataplattform Saga samler mer. Tilgangen er ikke flaskehalsen.
Flaskehalsen er det som skjer etterpå. Noen må hente ut det som gjelder akkurat deres vegnett, kvalitetssikre det, legge det på riktig veglenke, og sette det ved siden av det som står i driftskontrakten og i fjorårets tilstandsvurdering. Først da er det et beslutningsgrunnlag.
Hvorfor Excel vinner likevel
Den reelle konkurrenten til et samlet vegbilde er ikke et annet fagsystem. Det er et regneark som ble sendt som vedlegg i april, og en tilstandsrapport som er atten måneder gammel. De vinner fordi de er der når møtet starter. De taper fordi de ikke har vegreferanse, fordi de ikke oppdateres, og fordi ingen kan si hva som har endret seg siden sist.
NVDB Datakatalog er presis. En stikkrenne er ikke «et rør under vegen». Den har egenskaper, stedfesting og en plass i referansesystemet. Når den samme stikkrennen dukker opp som en rad uten veglenke-ID i et internark, er presisjonen allerede borte. Da blir neste års prioritering et skjønnsspørsmål – selv om kilden var god.
Fire kilder, én jobb
Det som vanligvis må ligge i samme bilde:
- NVDB – vegobjekter, datakatalog, lesing og skriving gjennom API. Dette er datamodellen, ikke et tillegg.
- Trafikkdata – tellepunkter og ÅDT. Forteller hvor belastningen faktisk er, ikke hvor den var da planen ble skrevet.
- Driftskontrakten – det entreprenøren rapporterer. Ofte det eneste som oppdateres hver måned.
- Egne registreringer – det dere har sett i felt og ennå ikke har fått inn i NVDB.
Hver for seg er de lesbare. Sammen er de en prioriteringsrekkefølge. Avstanden mellom de to tilstandene er jobben. Den jobben blir ikke borte av at dere kjøper enda ett dashboard. Den blir borte når noen gjør sammenstillingen til fast arbeid, med sporbarhet tilbake til kilden.
Hva «brukbar» betyr
En vegforvalter trenger ikke mer innsikt. De trenger svar på tre spørsmål:
- Hva bør vi gjøre først.
- Hva koster det å ta det nå.
- Hva koster det å vente til neste år.
Hvis svaret ikke kan peke på en vegreferanse – for eksempel FV705 S1D1 m1200 – er det fortsatt et rundt tall. Runde tall overlever i en PDF. De dør i et møte der to tiltak skal velges blant tjue.
Dataene dere trenger, ligger der allerede. Spørsmålet er om noen har gjort dem om til noe dere kan styre etter.