1. juni 2023 leverte Riksrevisjonen Dokument 3:11 (2022–2023) til Stortinget: Kvalitet og effektivitet i drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier. Karakteren var «kritikkverdig». Ikke fordi det ble brukt for lite penger. Fordi mer penger ikke ga mer veg.
Kostnadene til drift og vedlikehold av riks- og fylkesveg økte fra 16,8 milliarder kroner i 2019 til 20,9 milliarder i 2021. Fire milliarder mer. Justert for prisvekst: to milliarder, omtrent ti prosent. Vegene ble likevel verken tryggere, mer framkommelige eller mer miljøvennlige.
Vegvesenet utnytter ikke viktige data godt nok, og vedlikeholdsplanleggingen er lite forutsigbar for entreprenørene.
Den setningen er fortsatt treffsikker. Her er hva den krever i praksis.
Det var ikke et bevilgningsproblem
Riksrevisjonen undersøkte perioden 2015–2022. De fant at prisvekst forklarer noe av økningen, men ikke alt. Driftskontraktene ble 34 prosent dyrere fra 2015 til 2021, justert for pris. Etter regionreformen i 2020 ble kontraktene delt mellom riks- og fylkesveg. Samme strekning, to entreprenører, færre stordriftsfordeler. Antall interne årsverk til drift og vedlikehold gikk opp 41 prosent.
Samtidig økte vedlikeholdsetterslepet. Dyrere drift gir mindre rom til vedlikehold. Dårligere vedlikehold gir dyrere drift. Riksrevisjonen kalte det en ond sirkel. Den sirkelen løses ikke med enda én rapport.
Det var et styringsproblem
Etaten har for lite styringsinformasjon. Den planlegger i liten grad vedlikehold på lang sikt. Entreprenørene får dermed kontrakter de ikke kan forberede seg på. Det er ikke et IT-problem i betydningen «vi mangler et system». Det er et arbeidsproblem: dataene finnes, men de blir ikke lagt fram slik at noen tør å prioritere ut fra dem.
NVDB, Trafikkdata, Vegkart og Geonorge er åpne. En fylkeskommune som forvalter veg, sitter allerede på objekttyper, tilstand og ÅDT for nettet sitt. Det som mangler, er avstanden fra den raden i NVDB til en beslutning i et budsjettmøte: hva tar vi først, hva koster det å la være, og hvor på vegnettet ligger det.
Hva dere kan gjøre med det dere har
Tre ting, uten å bytte ut systemene dere allerede har:
- Finn etterslepet på vegreferanse, ikke som et rundt tall. En PDF som sier «etterslepet er 1,2 milliarder» hjelper ingen å velge mellom to stikkrenner.
- Sammenstill det som allerede rapporteres. Driftskontraktene produserer tiltak hver måned. NVDB har det som er registrert. Der de ikke stemmer overens, ligger både avviket og neste prioritering.
- Gi entreprenøren en horisont. Forutsigbar vedlikeholdsplanlegging var et av de eksplisitte funnene. Det krever at dere kan vise hva som kommer de neste sesongene – ikke bare hva som skjedde i fjor.
Gjennomføringsplan 2026–2031 setter av 12,7 milliarder kroner i året til drift og vedlikehold. Pengene finnes. Spørsmålet Riksrevisjonen stilte i 2023, er det samme i 2026: utnytter dere dataene godt nok til å bruke dem.